20 syke sko
På facebook fant jeg en link til >DENNE< siden.
Ouch.
Det meste av dette er vel alt for sprøtt til at noen andre enn Lady Gaga vil gå med det.
- Susanne
Ouch.
Ouch.
Anorexia
Fashion TV stod på her i stua i stad da pappa plutselig sa at en av modellene var så tynne at hun så ut som hun kunne kollapse når som helst. "Da skal jeg vise deg et bilde på google," svarte jeg. Jeg viste han og mamma bildet (under), og vi ble vel ganske enige om at det er helt fælt.
Fint ikke sant? At noen kan lengte etter å bli så tynne. Jeg fant nemlig en link til >EN BLOGG< der det stod om ei jente som skulle ønske at hun hadde anorexia. Det viste seg at dette egentlig kom fra >EN ANNEN BLOGG<, som faktisk hadde fått kommentaren fra denne jenta.
Utdrag (bildene er ikke fra bloggen):
"So...you think starving is a good way to lose weight, do you? I think you've read too many fairy tales. Well, this isn't one. Neither are eating disorders. They are sheer & total HELL. But, since you want one, I'll go ahead & prep you for it. I'll let you know exactly what will happen to you. If this doesn't make you realize how completely stupid running out there & trying to develop anorexia is, then I wish you the best of luck in killing yourself. Because that's all you'll be doing.
The completely ironic part about people trying to lose weight by starving is that half the time it does not work. I bet you think you'll wind up insanely thin & gorgeous, right? Wrong. You won't be gorgeous .One thing's for certain. Insane is a definite part of the package. Your mind won't be yours anymore. Kiss it goodbye, I hope you didn't enjoy it.
The less you eat, the lower your metabolism goes. You might starve & starve & barely lose anything...or you might be extra lucky...you might starve & starve & gain weight. Your body might just shut itself down & the weight go nowhere. & even though you aren't losing, you'll still be HOOKED. You still won't be able to stop. By the time your body shuts off from malnutrition, you'll be too far in it to *snap* think "Oh...this isn't working...I think I'll eat again." No...you'll be desperate & eat less & less & work out more and more. Eventually, you won't be ABLE to work out. Your muscles will eventually stop cooperating. Then you'll panic & try & eat even less to compensate for not being able to work your ass off (simply a figure of speech, since you're not losing any weight, of course). By then you can't eat less though. You're barely eating enough to stay alive as it is. & you can't stop. It isn't working & you still can't stop. & whether its working or not, you won't see the truth. You'll never actually know what you look like. Nope...no matter what you'll think you must weigh at least four hundred pounds. This is true if you weigh 150 or if you weigh 70.
[...]
Your skin & hair will be dry, your teeth sore, your period gone, your bones aching, your muscles cramping...well, no need to go on. You still want this, of course. After all, you won't be like that. You won't be one of the failures. You'll be successful; you'll be thin & perfect. Beautiful.
[...]
It's worth it right? Anything's worth it, even your hair, nails, bones, muscles, possible children, your family's heart, everything. Sacrifice it all, throw it all away. You're thin now, that's what counts, even though you don't know it."
Folk DØR av anorexia nervosa. Jeg føler at jeg blir sint når jeg leser om folk som ønsker seg det. TENK PÅ HVA DU GJØR MED KROPPEN DIN! Og også hva som skjer med de rundt deg, familien, vennene.. tenk hva de må gå igjennom.
Folk er forskjellige; noen har litt ekstra vekt på kroppen, andre er tynnere. Noen er naturlig slanke, andre må jobbe for det. Noen er litt kraftigere, og det er faktisk noen som jobber for å legge på seg også. TENK PÅ DET!
Jeg tenkte bare at dette er et utrolig viktig tema å ta opp, nettopp fordi det er så mye fokus rettet mot det å være tynn, og at alt skal være så fint og flott bare fordi man er slank. Alt blir ikke perfekt selv om man mister et par kilo. Det kan heller bli det motsatte hvis man gjør det på feil måte. Regelmessig trening og sunnere kosthold er noe alle kan ha godt av, man må bare passe på å holde det på et sunt nivå.
- Susanne
Daddy ... It hurts
My name is Chris,
I am three,
My eyes are swollen..
I cannot see.
I must be stupid,
I must be bad,
What else could have made,
My daddy so mad?
I wish I were better,
I wish I weren't ugly,
Then maybe my mommy,
Would still want to hug me.
I can't do a wrong,
I can't speak at all,
Or else I'm locked up,
All day long.
When I'm awake,
I'm all alone,
The house is dark,
My folks aren't home.
When my mommy does come home,
I'll try and be nice,
So maybe I'll just get,
One whipping tonight.
I just heard a car,
My daddy is back,
From Charlie's bar
I hear him curse,
My name is called ,
I press myself,
Against the wall.
I try to hide,
From his evil eyes,
I'm so afraid now,
I'm starting to cry.
He finds me weeping,
Calls me ugly words,
He says its my fault,
He suffers at work.
He slaps and hits me,
And yells at me more,
I finally get free,
And run to the door.
He's already locked it,
And I start to bawl,
He takes me and throws me,
Against the hard wall.
I fall to the floor,
With my bones nearly broken,
And my daddy continues,
With more bad words spoken.
'I'm sorry!', I scream,
But it's now much to late,
His face has been twisted,
Into a unimaginable shape.
The hurt and the pain,
Again and again,
O please God, have mercy!
O please let it end!
And he finally stops,
And heads for the door,
While I lay there motionless,
Sprawled on the floor.
My name is Chris ,
I am three,
Tonight my daddy,
Murdered me.
And you can help,
Sickens me to the soul,
If you read this,
And don't pass it on.
I pray for your forgiveness,
You would have to be,
One heartless person,
Not to be affected,
By this Poem.
And because you ARE affected,
Do something about it!
So all I ask you to do,
Is pass this on!
Please help.
IF YOU ARE AGAINST CHILD ABUSE!
Post this as 'Daddy ... It hurts' on your blog.
At least 5 children each day from around the world die from child abuse!!!!
This happens across the board, no matter how much money they have or their ethnicity.
Please help.
Vis at du bryr deg - kopier denne til din blogg!
- Susanne
Freshe opp rommet sa du?
Jeg har lenge planlagt hvordan jeg vil ha rommet mitt, men jeg klarer ikke å bestemme meg. Jeg har ommøblert og bytta en del møbler, så det er egentlig bare farge på veggene og sånt som er igjen. Jeg vil ha en feature wall, men veit ikke om jeg vil ha en annen farge enn de andre veggene eller en fin tapet. I det siste har jeg tenkt litt på noen "klistremerker" som man kan feste på veggen.
Har tenkt på å fylle en vegg med sånne mot en blå vegg, mens resten av veggene er hvite.
Eller sånne blader i magenta og lys rosa på en hvit vegg (og de andre veggene er hvite også)
Sammen med bladene vil jeg ha denne skriften litt på siden.. :P
Det skjønte du sikkert mye av, menmen :P
Du kan sjekke ut nettsiden der jeg fant disse: www.happylines.no
xoxo,
Susanne
Haiti
Jeg syns det er fælt det som har skjedd på Haiti. Nå har det vært et nytt etterskjelv som målte 4,5 på Richters skala, noe som gjorde at de allerede ødelagte bygningene falt enda mer sammen.
Du kan donere penger til dette kontonummeret: 3000.30.31000. Merk gaven "Haiti". Det er hjelpeorganisasjonen ADRA som har denne kontoen. Gå inn på www.adranorge.no hvis du lurer på noe.
Du kan også gå inn her: www.wfp.org/donate/haiti Her gjelder det å få mat til Haiti.
Her kan du støtte redd barna (mer generelt, ikke spesielt til Haiti, men noe går nok dit også):
bidrag.reddbarna.no/
For å støtte UNICEF gå inn her: www.unicef.no/Hjelp+verdens+barn/Gi+en+enkeltgave
For å vise din støtte på facebook kan du kopiere denne teksten og lime inn i statusfeltet ditt:
I kveld, kl. 21.00, vil Facebook ha 5 minutters stillhet, som vil si : Ingen innlegg, ingen kommentar og/eller annen aktivitet på området. Dette til minne om de tapte liv på Haiti, under jordskjelvet siste uken. ( kopier og la stå til etter de fem minuttene.) Lim inn på din profil! r.i.p =/
xoxo,
Susanne
Lillehammer med jentene
Siden dette innlegget er litt forsinka, må jeg nesten starte meg begynnelsen...
Therese, Martine og jeg skulle ta toget til Lillehammer rett før tolv på formiddagen på fredag (29. desember). Vi begynte å få dårlig tid, fordi det var en del kø for å få kjøpt billetter, i tillegg til at folk sneik seg foran oss. Over speakeren sa de plutselig at toget til Lillehammer var 45 minutter forsinka! Men så sa hun dama der vi kjøpte billetter at toget bare var fem minutter seinere enn det skulle være, så vi fortet oss ut til riktig spor. Men NEIDA! De sa nok en gang over høytalleren at toget til Lillehammer var 45 min forsinka, og at det var muligheter for buss for tog. Grunnen til at toget var forsinka, var at det var noen problemer ved Asker-området. Vi tenkte at vi egentlig ikke gadd å vente 45 min på en overfylt togstasjon, så vi hoppet på bussen. Bussjåføren sa at bussen bare gikk til Oslo, men at det var muligheter for å bytte der.
Da vi kom fram til Oslo, oppdaget vi at det slettes ikke var noen buss, i hvert fall ikke som vi visste hvor var. Vi kom oss inn på Oslo S, og så på tabellen over togene at det til Lillehammer var omtrent 40 minutter forsinka. Vi visste ikke helt hva vi skulle bruke den tida på, så Therese kjøpte seg noe mat på Burger King, og vi satt oss ned der. Toget kom som beregnet, men det var helt fullt, så vi tre ble nødt til å stå et lite stykke. Plutselig møtte vi på en kjentkar, Lars, som sa det var plasser lenger foran i toget. Han var på vei for å sette seg på NSB komfort.
Heldigvis fant vi en fireseter som vi slo oss ned ved. Men da vi kom til Lillestrøm, fikk vi beskjed om at det var noe galt med togskinnene ved Gardermoen, så vi kunne ikke kjøre videre. Therese og jeg satt og så på "Engler og demoner", og hadde det egentlig ganske greit, mens Martine halvsov og hørte på musikk. Etter kanskje en halvtime-time, ble det sagt at vi skulle kjøre på gamlebanen eller noe slikt. Dette humpa mye mer enn vanlig, og var en stor omvei.
Den siste stasjonen før Lillehammer er Moelv. Fø vi kom hit, fikk vi beskjed om at de som skulle helt til Lillehammer måtte ta buss, fordi toget måtte snu i Moelv fordi det var så forsinka. På veien ble bussene byttet ut med et tog som kom på et annen spor, sikkert fordi toget vårt var helt fullt av folk på vei til Lillehammer. Vi skjønte ingentong av hvor vi skulle gå av, så vi endte opp på feil side av sporet. Til slutt skjønte vi at vi måtte bytte side, og kom oss dit.
Toget vi skulle gå på kom slik det skulle, og vi kom oss til Lillehammer, over to timer forsinka.
En "kort" historie om hvordan Martine, Therese og jeg kom oss til Lillehammer xD
xoxo,
Susanne
...
Jeg føler at det blir litt vanskelig å gå tilbake til de vanlige tomme, meningsløse innleggene mine etter det forrige om Regine. Derfor lager jeg enda et innlegg om henne.
Regine Stokkes blogg er nå øverst på topplista over mest besøkte blogger på blogg.no. I går kveld lå hun som nummer to eller tre, men nå er hun altså på toppen. Hun er på toppen av de andre listene også. Under "stjerneskudd" har hun økt med 2324%. Folk har virkelig ikke blitt helt kalde, Norges bloggere og internettsurfere bryr seg faktisk.
Utallige av vennene mine har meldt seg inn i gruppa "Hvil i fred Regine Stokke" på facebook. Jeg så dessuten flere som hadde i statusen sin at de skulle tenne lys for henne.
Regine ble nevnt på radioen for noen minutter siden. Det skulle komme mer på nyhetene tror jeg. Det er også en artikkel på aftenposten.no. Hele Norge er påvirket av Regine. Dette er rett og slett en trist dag.
Du skulle bare ha visst, Regine. Det er så utrolig mange som bryr seg om deg.
Hvil i fred Regine Stokke
Jeg fant en gruppe på facebook som het "Hvil i fred Regine Stokke", og klikket meg inn på den. Det viste seg at dette var en 18 år gammel jente som hadde kreft. Hun hadde en blogg om hvordan det var og hvordan det gikk med henne. Regine døde klokka14.02 i dag med familien til stede.
Det er kjempetrist å lese om sånne ting, og kan ikke tenke meg hvordan det er for familie, venner og andre som kjente henne. Det grøsset skikkelig nedover ryggen min da jeg så at hun døde tidligere i dag, og her sitter jeg og er forkjøla og syns synd på meg selv.
Fælt å lese om at så unge folk dør av kreft. Jeg kjenner selv folk som har hatt kreft, og som har dødd av det. Det er ubeskrivelig trist, spesielt med tanke på familiene.
Du har det bedre nå, uten smertene.
Du var ikke så redd for å dø lenger,
du skjønte det kom snart.
Du tenkte bare på de som ble igjen.
Hvil i fred kjære Regine.
